– Hele konseptet med passivhus går ut på å benytte mindre energi til oppvarming av boligen. Sentralt i dette er gjenvinning av minst 80 prosent av ventilasjonsluften fra boligen. I tillegg er momentet med en bedre bygningskropp, bedre isolasjon i bygget og vinduer som isolerer mot varmetap viktig i konseptet, sier arkitekt Steinar Anda i Husbanken.
Konseptet med passivhus er utviklet, etablert og definert av Passivhaus Institut i Darmstadt, Tyskland. Et passivhus bruker 15 kWh per kvadratmeter per år til oppvarming. Det er 75 prosent mindre enn vanlig norsk forbruk i boliger i dag.
Pionerprosjekt i Fyllingsdalen
Løvåshagen, et boligprosjekt i Fyllingsdalen som har 28 leiligheter med passivhusstandard og 50 lavenergiboliger, har vært et pionerprosjekt for passivhus i Norge. Tilbakemeldingene som er kommet fra de som har flyttet inn er lave strømregninger og godt inneklima.
– Prosjektet Løvåshagen, med BYBO AS som utbygger, har gitt oss en ”flying start” for passivhus her i Bergen. Når Bergen kommune gjennomfører frokostmøter om temaet, viser stadig flere arkitekter og eiendomsutviklere stor interesse for denne måten å utvikle boliger på. Dette har satt Bergen i en posisjon der vi kan være med å videreutvikle passivhusstandarden, sier Anda.
Flere prosjekter på gang
I bergensregionen er det flere passivhusprosjekter på gang, og noen er allerede under oppføring. I Natlandsmarken bygges femti boliger, der ti blir passivhus. I Rådalslien bygger Bergen kommune ti boliger for psykisk utviklingshemmede, alle passivhus. I tillegg er det under planlegging 24 boliger for vanskeligstilte i Knarreviken, ombygging og nybygg med passivhusstandard i Fjøsangerveien 141, barnehage i Solheimslien og omsorgsboliger i Sund kommune.
– Et spesielt prosjekt som er på trappene er fem boliger på Storhidleren, bak Fjell rådhus på Sotra. Tre av husene er vertikaldelte og den ene eneboligen får vindmølle i hagen. Det blir et ”plusshus”, noe som betyr at det til tider kan produsere mer strøm enn det bruker, sier Anda.
Langsiktig energisparing
Det er litt dyrere å bygge et passivhus en et vanlig hus. Disse kostnadene sparer man inn igjen ved lavere energiforbruk over tid.
– Det er gjort flere undersøkelser rundt kostnader og innsparingstid ved passivhus. Kostnadsøkningen varierer fra 1-2 til 8-10 prosent i forhold til vanlige hus. Etter hvert som utbyggerne blir mer erfarne med byggingen av passivhus vil kostnadene gå ned. Teknologi og metoder er også i en stadig utvikling. På innsparingstiden varierer undersøkelsene mellom 5-6 til 20 år. Dette vil på samme måte endre seg etter hvert som teknologi og metode utvikler seg, sier Anda.
Offentlig støtte
Enova støtter med 40 prosent av merkostnadene, inntil 450 kroner per kvadratmeter for nye boliger. For rehabilitering av eldre boliger er støtten på inntil 700 kroner per kvadratmeter. I tillegg tilbyr Enova rådgivning med spisskompetanse på passivhus. Privatpersoner kan ikke søke om investeringsstøtte og rådgivning selv, men kan søke støtten gjennom utbygger, arkitekt eller rådgiver.