Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil vi om noen tiår ha dobbelt så mange eldre mennesker i Bergen. Det er en av årsakene til at staten har gjort bygg og anlegg til et prioritert område i handlingsplanen for videre satsning på økt tilgjengelighet. Målet er at flest mulig skal kunne bevege seg i samfunnet, og leve så selvstendig som mulig. Satsningen fører til utfordringer i middelalderbyen Bergen. Nå vil staten sette kommunen på skolebenken for å lære mer om fremtidens bolig og byutvikling.
God samfunnsøkonomi
- For meg handler dette først og fremst om rettferdighet, sier byråden. Vi skal være en by som er tilgjengelig for alle. Men det er ingen tvil om at dette arbeidet også er samfunnsøkonomisk interessant. På sikt vil universell utforming redusere utgifter på sosial og helsebudsjettene.
I en stedvis bratt og trangt bebygget by som Bergen har det vært nødvendig med egne regler som åpner for brattere stigninger enn det som er målsetningen i nasjonale normer.- Vi må erkjenne at noe av vår middelalderby ikke vil bli hundre prosent universelt utformet, sier Iversen.
Vi skal være en by som er tilgjengelig for alle.
Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, klima og miljø(KrF).
Alf Are Skog i Norges Handikapforbund Sørvest trekker fram bybanen som et eksempel på universell utforming i Bergen.
- Tanken om universell utforming er at varer og tjenester skal utformes slik at flest mulig skal kunne bruke dem. Da snakker man ikke ensidig om rullestolbrukere, sier Skog. Universell utforming er langt mer relevant for fremtiden enn vi aner.
Etterspør kompetanse
Som Boligavisen skrev i forrige uke har innføring av nye regler gjort planarbeid mer krevende. Det har ført til frustrasjon blant utbyggere, og flere mener planarbeid blir forsinket fordi for få kommunalt ansatt har tilstrekkelig kompetanse. Nå skal Statens byggetekniske etat i gang med opplæring av kommunalt ansatte og politikere.
- Målet er at kunnskapen om universell utforming skal være så god at det legges naturlig inn i kommunal drift og forvaltning, sier Hild Kristin Morvik i Statens byggetekniske etat. Hun er ansvarlig for et program som skal arbeider med opplæringsprogrammet for instruktører. Meningen er at instruktørene deretter skal gjennomføre opplæringskurs i fylker og kommuner. Målgruppene for kursene er politisk og administrativ ledelse og fagenheter med ansvar for blant annet planlegging, byggesaker, transportsystemer.
- De som utarbeider planer trenger mer opplæring for å se hvordan kravene skal konkretiseres i de enkelte prosjekt, sier Monsen.