- Vi må først si litt om hvor bankene henter pengene som de låner ut. Bankene og kredittforetakenes samlede utlån til norske husholdninger er på ca 2000 milliarder kroner. Tradisjonelt har utlånene vært finansiert med innskudd. For femten år siden finansierte innskuddene 90 prosent av utlånene. Dette har endret seg. I dag står innskuddene for finansieringen av ca 50 prosent av utlånene i norske bankkonsern. Utlånene som ikke finansieres med innskudd, må hentes i det nasjonale og internasjonale pengemarkedet. Det vil si i form av obligasjoner, sertifikater og andre låneinstrumenter. Kort fortalt kan man si at bankenes utlånsrenter er avhengig av innskuddsvolum og prisen på pengemarkedsfinansiering, sier Kristina Håvås Tjønn
Styringsrenten
- Hva betyr styringsrenten i dette bildet?
- Styringsrenten bestemmes av Norges Bank. Dette er renten Norges Bank betaler banker for innskudd i Norges Bank opp til en viss kvote. Boliglånsrentene er imidlertid tettere knyttet opp mot pengemarkedsrenten, som er prisen på pengene bankene låner inn. I Norge heter denne NIBOR, og som betyr Norwegian Interbank Offered Rate. NIBOR er alltid høyere enn styringsrenten. Hvis ikke dette var tilfellet ville bankene foretrekke å sette pengene i Norges Bank istedenfor å låne til hverandre.
”Prisen” på penger har økt
- Hvorfor øker bankene sine utlånsrenter når sentralbankene, både i Norge og i utlandet, holder den i ro?
- Den siste tids uro har ført til at differansen mellom styringsrenten og NIBOR har økt. Utover NIBOR betaler bankene et kredittpåslag slik at investorene finner det attraktivt å låne ut pengene sine. Også dette påslaget har gått opp i det siste. Grunnen er usikkerheten i verdensøkonomien, og de som låner ut vil ha bedre betalt for risikoen. Vi kan si at ”prisen” på penger har gått opp. Bankenes kostnader har dermed økt, og noe av dette må hentes inn gjennom økte kunderenter. Sterk konkurranse mellom bankene gjør imidlertid at utlånsrentene har steget mindre enn bankens innlånskostnader.
Dyrt under finanskrisen
Det er ikke lenge siden vi sist opplevde en situasjon der ”prisen” på penger var høy. Finanskrisen i 2008 førte tørke i det nasjonale og internasjonale pengemarkedet. Det var mulig å låne, men til skyhøye renter. I Norge ble Statens finansfond opprettet i 2009 for å tilby kapital til en fornuftig pris til bankene for at de skulle kunne opprettholde normal låneaktivitet. Uten dette tiltaket kunne finanskrisen fått større negative virkninger
- Vil lånerentene kundene betaler falle dersom vi får mer ro i finansmarkedene?
- Det er det vanskelig å svare på. Kortsiktig kan det føre til at kredittpåslaget går ned. Dette kan få rentene noe ned. Dersom Europas og resten av verdensøkonomien går bedre på noe lengre sikt vil det sannsynligvis bety at veksten blir noe høyere enn forventet. En slik utvikling vil trekke rentene oppover.
Her hjemme er styringsrenten nå på 2,25 prosent, og signalene tilsier at den begynner å øke igjen om ett års tid. Lav vekst og signaler om langvarig lave renter har ført til et historisk lavt rentenivå, til tross for kredittpåslagene, sier Kristina Håvås Tjønn.