Dræggehytten befinner seg på Jordalsfjellet, på en fjellrygg som går videre til Rundemanen. Utsikten strekker seg over store deler av Åsane, pluss Herdla og Halsnøy. På klare høstdager ser en flammene på Kollsnes og Stureterminalen stikke opp i horisonten.
Det tok over 20 år fra de første planene ble lagt om en hytte for Dræggens Buekorps til den kunne innvies. I 1904 var en gruppe fra korpset på befaring i området. ”I et veldig regnvær dro de begeistrede dræggegutter den dag hjem over Åsane, fast bestemt på at nu skulde Dræggehytten ”svinges” opp, heter det i en beretning som er gjengitt i bokverket Bergensernes fjellverden. Men først i 1927 kunne den taes i bruk. Den var ikke stor, kun 35 kvadratmeter. Det forelå helt fra åpningen planer om utvidelse. Disse ble aldri realisert. Men det var åpenbart til å leve med; i den samme beretningen som det er sitert fra ovenfor, leser vi at på ”fjellet blir man jo så nøisom og gutter forstår å innrette seg”.
Hytten bidro til å holde dræggeguttene sammen når de ikke ekserserte. På vinteren ble det arrangert skirenn og akekonkurranser. Et akerenn i 1960 samlet ikke mindre enn 87 deltakere. Deriblant både foreldre, gamlekarer - og jenter.
Søndagsåpent har vært tradisjon helt fra starten. Foreningen satset på å nå ut til turfolket og det lykkes. Rekorden er 500 besøkende på hytten en enkelt søndag, også det i 1960. Utover på 1960-tallet begynte folk å få lørdagsfri og korpset ble anmodet om å holde åpent også denne dagen. Det ble blankt avvist, lørdag var og skulle være ekserserdag!
Som på alle hyttene på Byfjellene er vedlikeholdet krevende. En vinter blåste skorsteinen ned, et år ble flaggstangen offer for uvær. Hver planke og spiker måtte bæres opp, til det første gang ble brukt helikopter i 1969.
Siste totalrenovering ble gjort i 1999 og nå fremstår hytten i topp stand. Dræggehyttens venner forsøker å holde åpent søndag formiddag for servering av kaffe, te og buljong.
Veteranen fremfor noen på Dræggehytten er Ståle Eeg Nielsen, som vokste opp i Munkebotten og som har fartstid på hytten fra slutten av femtitallet. Nå er han formann i Dræggehyttens venner, som har overtatt hytten. Som advokat med eiendomssaker som spesialitet har Ståle gått tilbake og studert hvorfor hytten til et bergensk buekorps ble plassert akkurat der den ligger, så vidt utenfor bygrensen og i gamle Åsane kommune. Forklaringen viste seg å være enkel. Også den gangen kunne det by på problemer å få byggetillatelse. Og det var lettere å få det i Åsane enn i Bergen.