Han mener staten bør finansiere flere utleieboliger for førstegangsetablererne. – Det kan få markedet til å fungere bedre, sier han i dette intervjuet om boligbygging og byutvikling.
- Hvorfor er ikke tema bolig mer fremme i valgkampen?
- Fordi politikerne har overlatt boligpolitikken til markedet. De har avgrenset den sosiale boligpolitikken til å gjelde kun de aller svakeste. For disse gruppene løser man problemene ved å opprette ghetto-lignende boligmiljøer som lett gjør vondt verre. Men sosial boligbygging er mye mer omfattende. Den store boligreisingen på for eksempel Landås etter krigen er et eksempel. Den ble tuftet på statlige låneordninger og subsidier, offentlig tilrettelegging og kooperativ organisering gjennom boligbyggelagene.
Vanskelig for de unge
Min kone og jeg kjøpte vår første andelsleilighet i 1979. Innskuddet var kr. 30 000. Det var et lånebeløp som det var mulig å betjene med to studielån. Etter fem år kunne vi selge for 200 000 kroner. Da hadde Willoch kommet til makten og deregulert markedet og beriket oss som hadde en bolig. Arbeiderpartiet endret ikke på denne politikken. I dag koster en slik leilighet kanskje halvannen million. Dagens prisnivå for det som en gang var sosial boligbygging gjør det svært vanskelig for unge å etablere seg. Hvis de ikke har velstående foreldre som kan bistå.
- Men det er vel urealistisk å skru klokken tilbake?
- Ja. Markedet har mange fordeler, men vi kan hente frem elementer fra det beste i den sosiale boligreisingen. Først og fremst bør det bygges flere utleieboliger. De må finansieres med statlige midler. I tradisjonelle utleieleiligheter er det få incitamenter til vedlikehold. Det kan endres ved å innføre en ordning som i Sverige og Tyskland med omsettelige utleiekontrakter. Disse omsettes til en markedspris og kan for eksempel reflektere verdistigningen dersom siste leietaker har oppgradert boligen. Det gjør at en også i en leiet bolig kan få med seg en verdiøkning og bidra til å spare opp inngangsbilletten til eiende bolig.
Det er i pressområdene det bør bygges slike boliger. Norge har totalt sett nok boliger. Men på grunn av den sterke tilstrømmingen til byene skapes det en ubalanse som markedet ikke takler. Følgen blir bobletendenser med for høye priser og en kapitalbinding i bolig som verken er sunt for individene og for samfunnsøkonomien. Ved å gripe inn i markedsmekanismene gjennom utleieboliger vil vi få vi et sunnere boligmarked, mener Frank Aarebrot.
Bra med fortetting
Bystyret i Bergen går i kommuneplanen for de kommende årene inn for økt fortetting.
– Bra, mener Frank Aarebrot, men han er redd for at politikerne ikke har virkemidlene som trengs for å få det til i stor skala.
- Hvis politikerne vil ha fortetting på Kalfaret, eller i Inndalsveien der Bybanen går, vil folk protestere. Norge har et av verdens beste rettsvern for private eiendom. Det gjør at ekspropriasjonssaker strekker seg utover den fireårssyklusen politikerne er valgt for og da blir de ikke så attraktive å kjempe gjennom, sier han.
Ønsker raskere bybane
- Bane kombinert med fortetting kan være gunstig for miljøet. Men dessverre har politikerne valgt å bygge en trikk som går langsomt - fremfor en rask bybane. En stor arbeidsplass som Haukeland sykehus er utelatt. De som reiser med Bybanen er de som tok bussen før, ungdom og eldre, mens biltrafikken over Danmarksplass knapt har gått ned. Jeg håper fortsettelsen av Bybanen blir en mye raskere trasé, som den som for eksempel NSB har foreslått, sier Frank Aarebrot.