- Vi må styrke infrastrukturen. Samtidig må vi arbeide for å skape nye felles arbeids- og boligmarkeder, slik at vi kan dempe transportbehovet. Det er behov for å redusere veksten i bilbruken og øke andelen som reiser kollektivt. Den tredje store utfordringen blir å skape varierte og attraktive boligområder der folk trives. Mange steder må gjennomgå transformasjonen fra bygd til by, sier han.
Han har vokst opp og bor på Askøy, som er midt inne i denne prosessen.
- Folketallet i kommunen vil mer enn doble seg fra 20 000 i år 2000 til 42 000 i 2040. Broen har betydd mye for veksten. Samtidig har den gitt grunnlag for nye arbeidsplasser. Det går an både å bo og arbeide i kommunen. Den tenkningen må vi ta med oss til de nye områdene som skal bygges ut.
Må tenke helhet
Fylkeskommunen har ansvar for å legge regionale planer for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet.
- Det er behov for planlegging som ser helheten. Folk beveger seg jo mellom bolig og jobb uten å tenke på kommunegrenser.
- Betyr det at fylkeskommunen setter det kommunale selvstyret til side og opptrer som en ”overkommune”?
- Det er et stort behov for å koordinere planprosessene. Men fylkeskommunen skal være et rådgivende organ – ikke en overkommune.
Én storkommune ikke tema
- Kunne en unngått spenninger dersom Bergen og kommunene rundt hadde gått sammen i én kommune?
- For det første er ikke en slik sammenslåing noe aktuelt tema. For det andre, ulike oppfatninger er viktig for å få til gode prosesser. Det gjelder uansett størrelse. Kunsten er å trekke sammen når vedtak er truffet. Jeg oppfatter ikke de ulike oppfatninger som det tidvis har vært mellom kommunene, for eksempel på veisektoren, som vanskelige og som hinder for å få til løsninger.
Det største hinderet for å få til en rask utbygging i samferdselssektoren er måten det planlegges og bevilges på. Dagens prosesser med investeringsbeslutninger i Stortinget for ett år av gangen er lite hensiktsmessig.
Økt kollektivandel
- Skal regionen lykkes med å ta unna den sterke veksten er det viktig å øke andelen som reiser kollektivt, sier fylkesordføreren.
- Det letter koordineringen at fylkeskommunen nå har ansvaret for kollektivtransporten. Trafikkstrømmene går annerledes enn før. Trafikken til Bergen sentrum går ned, det er trafikken utenfor sentrumskjernen som øker. Det er en følge av at boliger og arbeidsplasser i hovedsak er lokalisert utenfor bykjernen. Det er derfor ruteoppsettet til Skyss nå har fått flere avganger på tvers mellom bydelene. Når Bybanen er ferdig til Flesland, må vi komme i gang med traseen mot Åsane, i første omgang til NHH.
Mange nye boliger
- En befolkningsøkning på 160 000 mennesker tilsier behov for mellom 60 000 og 80 000 nye boliger. Hva kan fylkeskommunen bidra med her?
- Myndighetenes oppgave ligger først og fremst i planleggingen, og det ansvaret er lagt til kommunene. Får vi ikke planlagt boligområdene raskt nok når befolkningen vokser, får det to uheldige følger. For det første mangel på boliger og for det andre kan det drive prisene enda høyere opp. Som en del av vårt overordnede ansvar for planleggingen, vil fylkeskommunen være sterkt opptatt av å rådgi kommunene til å regulere boligområder og unngå å bli en flaskehals. Samtidig må vi rette en bønn til sentrale myndigheter om at de samordner boligpolitikken bedre og for eksempel ikke kommer med nye, detaljerte pålegg som gjør planleggingen vanskeligere, sier Tom-Christer Nilsen.
- I tillegg må vi sørge for at infrastruktur, veier og kollektivtilbud er på plass og kommer på plass løpende, slik at vi kan ta i mot 160.000 nye naboer uten kø og kaos.