I begrunnelsen vises det til at den økonomiske veksten i USA har vært klart lavere enn ventet i første halvår, samt at utviklingen i de fleste landene i Europa og våre viktigste handelspartnere har vært relativt svak.
Selv om vi fikk på plass en heving av gjeldstaket for USA og en ny hjelpepakke for Hellas, har usikkerheten tiltatt og bidratt til kraftige børsfall og sannsynliggjøring av reduserte vekstutsikter. Fornyet uro rundt gjeldssituasjonen i Europa har i den siste tiden bidratt til press oppover i renten på statsgjeld. Spesielt har presset mot Italia og Spania bidratt til en markert utgang i risikopåslagene. Dette har resultert i at den europeiske sentralbanken har støttekjøpt italienske og spanske statsobligasjoner.
Veksten i råvareprisene har flatet ut og antas å gi mindre impulser til prisveksten som i utgangspunktet er noe høy. Moderering av vekstutsiktene og prisveksten hos våre handelspartnere vil kunne bidra til en utsettelse av renteoppgangen ute.
Når det gjelder de innenlandske forholdene er det grei vekst i norsk økonomi. Sysselsettingsveksten har vært bra og ledigheten har holdt seg på et moderat nivå. Veksten i konsumprisindeksen har vært noe lavere enn det Norges Bank har lagt til grunn i sine prognoser. Det er få trekk ved den innenlandske utviklingen som skulle tilsi et snarlig press i norsk økonomi. Selv om boligprisene fortsatt stiger, har veksttakten kommet noe ned. Låneetterspørselen øker fortsatt for husholdningene, men veksten må karakteriseres som moderat.
Norges Bank understreker at norsk økonomi i all hovedsak har utviklet seg i tråd med forutsetningene for rentebanen. Det skulle dermed legge grunnen for en heving av renten i tråd med rentebanen. I sin avveining legger Norges Bank likevel større vekt på den usikre situasjonen vi har i internasjonal økonomi og faren for en ytterligere svekkelse av den økonomiske veksten.
I Pengepolitisk rapport fra juni i år har Norges Bank lagt inn to alternative rentebaner til hovedbanen. En høyere, der det antas en større pris- og kostnadsvekst, og en lavere, der en antar lavere vekst ute. Det er ennå litt tidlig å si om Norges Bank nå gjør det lave alternativet til sin nye referansebane for utviklingen. Hvis så blir tilfelle. vil vi kunne få én hevning til i år og fire neste år. I tilfelle betyr det 0,5 prosentpoeng lavere styringsrente ved utgangen av 2011 enn det som er lagt til grunn i dagens rentebane. Som sagt, det er tidlig å si hvordan dette blir, så vi begrenser oss til å si at det er en klok beslutning, med det høye usikkerhetsnivået vi nå har, å avvente utviklingen før man foretar en videre tilstramning.
Med vennlig hilsen
Hallgeir Isdahl
Sjeføkonom, Sparebanken Vest