Det har vært uenighet mellom myndighetene og byggenæringen om hvor storekostnadsøkninger kravene medrører for hver bolig. Anslagene har sprikt fra kr 40 000 til flere hundre tusen kroner.
Målet med universell utforming er at alle mennesker skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor utstrekning som mulig, enten det er bygninger, utearealer, kommunikasjonsmidler eller husholdningsartikler. Reglene er fremtidsrettet, befolkningen blir eldre og det vil bli flere pleietrengende. Det er fornuftig både ut fra et menneskelig og økonomisk standpunkt at folk som ønsker det kan bli boende hjemme så lenge som mulig.
Men fordelene gjelder ikke bare eldre. De gjelder alle mennesker med funksjonshemminger. Tilgjengelige bygninger, uteområder og kommunikasjonsmidler tjener ikke bare personer med funksjonshemming. En heis letter også hverdagen for småbarnsforeldre.
Prinsippet er altså godt. Men kan det fravikes? Folk flytter tre til fire ganger i livet. Enkelte av kravene gir seg særlig store utslag i prisen for mindre leiligheter. Derfor kan de kollidere mot et annet politisk mål, nemlig målet om å gjøre det enklere for førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet.
Det er ikke uvanlig at ulike samfunnsmessige hensyn kolliderer. Byggenæringens Landsforening (BNL) og Boligprodusentenes Forening kom tidligere denne måneden med et konstruktivt innspill for å bygge bro mellom de ulike hensynene på dette området.
Det er viktig at boligene utformes slik at flest mulig kan bo hjemme å få kvalifisert omsorg, skriver de i en kommentar til den offentlige utredningen NOU 2011:11 Innovasjon i Omsorg. Utredningen tar for seg nye, innovative løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer.
Regjeringen bør vurdere om lovens absolutte krav til universell utforming av nybygg bør mykes opp og at mer ressurser bør brukes på en mer helhetlig bosituasjon. Det blir derfor viktig å utvikle regelverket slik at ikke alle nye boliger må tilfredsstille tilgjengelig for alle og universell utforming utendørs, skriver foreningene.
Boligprisene stiger mer i Norge enn i andre land. Den viktigste driveren bak stigende boligpriser er stor etterspørsel og for lav boligbygging. Men offentlige pålegg, som de vi her har omtalt, er også en faktor. Med en viss oppmykning i kravene til universell utforming i enkelte deler av boligmarkedet vil en forhåpentligvis kunne balansere de forskjellige hensynene på en god måte.