Det er flere utviklingstrekk som kan tilsi en rentehevning. Veksten i internasjonal økonomi tiltar i styrke og både OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) har oppjustert vekstanslagene for verdensøkonomien for 2011. I Norge har vi fortsatt et sterkt boligmarked, som forventes å stige ytterligere. Privat forbruk fikk en markert oppgang mot slutten av fjoråret, og utlånsveksten til husholdningene var betydelig høyere enn forventet.
Sentralbanken og Finanstilsynet har uttrykt bekymring for et oppblåst boligmarked. Om det skulle oppstå en boligboble, vil det kunne ha en destabiliserende effekt på økonomien - gjennom svekkede formuesverdier for husholdninger og svekket soliditet hos bankene som er den viktigste finansieringskilden for boliger. Men vi er fortsatt av den oppfatning at boligmarkedet alene ikke vil bidra til en oppgang i styringsrenten.
Noe som taler mot en renteøkning er at prisveksten internasjonalt er moderat til lav, og det samme er kjerneinflasjonen i Norge. Selv med bra veksttakt ligger vi under normal kapasitetsutnyttelse og det forventes ikke et sterkt tiltagende prispress.
En renteheving, med en styrket kronekurs som resultat, vil bidra til en ytterligere svekkelse av norsk konkurransekraft . Norge har allerede stor rentedifferanse mot utlandet og vil neppe kunne gjennomføre en særnorsk rentehevning uten at vi vil få styrking av den norske kronen. En sterkere norsk krone vil også bidra til negative prisimpulser fra utlandet og kunne bringe inflasjonen ned på et for lavt nivå.
En renteregulering påvirker hele økonomien. En regulering av styringsrenten vil derfor alltid innebære en avveining mellom utviklingstrekk i ulike sektorer i økonomien. Det kan derfor være fornuftig å avvente utviklingen et stykke ut i 2011 for å se om privat forbruk, utlånsvekst og boligpriser er sterke nok til at en bør ta risikoen på å svekke norsk konkurranseevne gjennom en potensiell styrking av kronen.
Med vennlig hilsen
Hallgeir Isdahl
Sjeføkonom, Sparebanken Vest