Sentralbanksjef Øystein Olsen peker i den pengepolitiske rapporten på at veksten i verdensøkonomien har vært høyere enn det Norges Bank har lagt til grunn tidligere. Videre fremheves det at renteforventningene ute har kommet opp, samt at energi- og matvarepriser har bidratt til sterkere konsumprisvekst. På den annen side er utsiktene for verdensøkonomien preget av usikkerhet.
Vi har sett en klar tilstramning i pengepolitikken i flere av de nye fremvoksende økonomiene, tilstramning og gjeldskonsolidering i Europa, usikkerhet etter uroen i Midt-Østen og Nord-Afrika, samt de siste dager utvikling i Japan i etterkant av jordskjelv og tsunami. Det er stor sannsynlighet for at vi får en avdempning av veksten det kommende året.
I norsk økonomi er det god aktivitetsvekst, og selv om vi produserer under kapasitetsgrensen, vil norsk økonomi nå normal kapasitetsutnyttelse noe tidligere enn forutsatt i forrige pengepolitiske rapport. En sterk krone har bidratt til importprisene har kommet noe ned og den løpende prisstigningen er lav - og langt under styringsmålet på 2,5 prosent. Den lave renten har heller ikke bidratt til en overdreven vekst i husholdningenes opplåning. Det fremheves likevel at veksten i boligprisene og konsumet er tiltagende.
Sett på bakgrunn av dette er det ikke overraskende at styringsrenten blir holdt uendret. Det som har overrasket, er den relativt store hevingen av den såkalte rentebanen, det vil si renteprognosen. Rentebanen heves progressivt over de nærmeste årene.
Hvor sterk økningen blir vil blant annet avhenge av utviklingen i eurorenten. Med dagens rentedifferanse mot utlandet, er det fortsatt vår oppfatning at det ikke er grunnlag for en rask oppgang i den norske styringsrenten dersom vi ikke får en tilsvarende oppgang ute. Selv med tiltagende konsum og fortsatt stigende boligpriser, ser vi ikke dette som sterke nok argumenter til en særnorsk renteløp.
Med en allerede svak konkurranseposisjon og en sterk krone, tror vi avveiningen vil være enkel. Vi har siden i fjor vår hatt to rentehevinger i 2011 som utgangspunkt. Sannsynligheten for at det blir tre, har økt. Vår oppfatning er at dersom vi skal få tre hevinger av styringsrenten i 2011, må det være med grunnlag i både en renteoppgang ute, og at differansen mellom pengemarkedsrente og styringsrenten blir mindre.
Inntil vi ser at dette materialiserer seg holder vi på kun to rentehevinger i år.
Med vennlig hilsen
Hallgeir Isdahl
Sjeføkonom, Sparebanken Vest