Tidlig i høst varslet Finanstilsynet høyere krav til egenkapital for folk som låner til bolig. Begrunnelsen er den sterke veksten i husprisene samt husholdningenes økte gjeld. Forslaget er å heve kravet til egenkapital ved kjøp av bolig fra 10 til 15 prosent. Finanstilsynets begrunnelse er veksten i boligprisene og i folks gjeld. Det er en frykt vi deler. Men er årsaken til prisveksten lett tilgang på kreditt? Nei, mener Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Presset i boligmarkedet skyldes først og fremst en ekspansiv penge- og finanspolitikk og gunstig skattemessig behandling av bolig, i tillegg til lav boligbygging, mener FNO-sjef Arne Hyttnes. Vi slutter oss til det resonnementet og understreker det siste momentet: Vi har et stort etterslep i boligbyggingen. Prisoppgangen er sterkest der boligmangelen er størst.
Hvilke følger får en eventuell innstramming i kravet til egenkapital for målet om at alle som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig? OBOS og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mener en endring vil ramme de mest vanskeligstilte i boligmarkedet fremfor å dempe boligprisene. Finanstilsynets nye retningslinjer vil kunne ha som konsekvens en ytterligere sosial segmentering av boligmarkedet, der de velstående har råd til å bli eiere, mens andre henvises til et stadig mer presset utleiemarked, påpekes det. OBOS og NBBL er spesielt bekymret for hvordan dette vil slå ut for minoritetsbefolkningen, unge og aleneboere.
For å sette flere i stand til å eie egen bolig, er det etablert en ordning med startlån, som Husbanken står bak og som kommunene fordeler. Startlånet har tidligere vært unntatt fra egenkapitalkrav. Men Husbanken frykter at unntaket forsvinner. Dermed kan det i fremtiden kanskje ikke lenger bli mulig å gi startlån til mer enn 85 prosent av takst, verken alene eller sammen med andre lån. Det kan redusere virkningen av et forslag et regjeringsoppnevnt utvalg nylig kom med om sosial boligpolitikk. For å sette flere i stand til å eie egen bolig, ble det foreslått mer bruk av startlån. Dette er eksempel på hvordan ulike politiske tiltak kan virke i motsatt retning. Boligpolitikk involverer en rekke hensyn - fra finanspolitikk til sosialpolitikk. Spørsmålet blir: Hvem ivaretar helheten?
Regjeringen planlegger nå en stortingsmelding om boligpolitikken. La oss håpe at den makter å se de boligpolitiske utfordringene i sammenheng. I mellomtiden håper vi at regjeringen lytter til motforestillingene og legger til side forslaget om økte egenkapitalkrav.
Og setter alle kluter til for å øke boligbyggingen.