Det er positivt at regjeringen engasjerer seg for økt bolibygging. Det har vært et savn lenge. Men det er i sentrale områder skoen trykker.
Befolkningsveksten i Oslo-området, Bergens-området, Stavanger-områder og andre byområder er stor. Etterspørselen etter boliger er større enn tilbudet. Det er den viktigste årsaken til at boligprisene stiger. Det er i pressområdene det er behov for å bygge flere boliger. Blant annet for å sikre at også unge mennesker kan komme inn i boligmarkedet.
Mens ”regjeringa satsar på bustader i distrikta,” som det lyder i pressemeldingen fra Senterparti-statsråden, har Arbeiderpartiet et bredere perspektiv. Leder i finanskomiteen på Stortinget, Torgeir Micaelsen fra Ap, mener at den brede boligpolitikken har vært forsømt. Han sier at ”regjeringer med ulik politisk farge ikke har vært tilstrekkelig opptatt av mangel på boliger i pressområdene.”
Det er en real innrømmelse. Nå har partiet satt ned et utvalg som skal komme med forslag til hvordan vi kan bygge flere boliger. Men hvorforer det ett av regjeringspartiene, og ikke hele regjeringen som står bak et slikt utvalg? Og hvorfor fokuserer kommunalministeren, som er det nærmeste vi kommer en boligminister, på distriktene?
Mot dette resonnementet kan det innvendes at det er mulig å ha flere tanker i hodet på en gang. Går det ikke an å tenke både på boliger – og velgere - i distriktene og i pressområdene? Vårt svar er: Ja. Man bør tenke helhetlig. Men den største utfordringen nå er å øke boligbyggingen i pressområdene, der etterspørselen er sterkest. Det hadde vært å foretrekke at hele regjeringen hadde vært tydelig på det når årets første boligpolitiske utspill skulle lanseres.