Ved inngangen til året summerte Finansavisen opp ulike aktører og eksperters forventninger til boligprisutviklingen i år. Gjennomgående tror de spurte at prisene skal stige noe mindre enn i fjor. Vekst i disponibel inntekt, lav arbeidsledighet, lav styringsrente og voksende befolkning taler i retning av økning. Skjerpede krav til egenkapital fra Finanstilsynet, den europeiske finansuroen og mange nye boliger som kommer på markedet trekker i motsatt retning.
Usikkerheten er altså stor. Men vi er ikke bare prisgitt usikkerheten. Det er ikke umulig å påvirke prisutviklingen. På denne plass har vi flere ganger pekt på behovet for å bygge flere boliger. Lav boligbygging er en av de viktigste årsakene til økte boligpriser. Vi ser positive tendenser; i fjor økte igangsettingen av nye boliger i Norge.
Men det kreves mer. Før jul ble det overlevert en serie forslag til Kommunal- og regionaldepartementet om hvordan få fart i boligbyggingen. Rapporten er utarbeidet av bla. Oslo kommune, Boligprodusentenes Forening, Norsk Industri, Selvaag Bolig og OBOS.
Som kortsiktige tiltak foreslås blant annet å samle forvaltningen av viktig lovverk for bolig- og bygningspolitikken i ett departement. Kommunaldepartementet er det nærmeste vi kommer et ”boligdepartement”, men en rekke andre departementer har også viktige oppgaver.
Blant langsiktige tiltak nevnes at rapporten tar til orde for nasjonale retningslinjer for tilstrekkelig boligreising i områder med vekstpress og statlige stimuleringstilskudd til kommunene for å legge til rette for økt boligbygging.
Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen i Hordaland uttaler i et intervju i denne utgaven av Boligavisen seg om den sterke befolkningsveksten vi har i vente i bergensområdet. Han peker på at det skaper et stort behov for god planlegging av boligområder, samferdsel og annen infrastruktur.
Den store boligreisingen i Norge på 1950- og 1960-tallet ble tuftet på statlige låneordninger og subsidier, offentlig tilrettelegging og kooperativ organisering gjennom boligbyggelagene. I dag spiller det offentlige en mindre aktiv rolle i boligreisingen og boligbyggelagene opptrer som andre private aktører. Men myndighetenes rolle som lovgiver, planlegger osv. er ikke blitt mindre. Tvert i mot, fordi samfunnet er blitt mer komplisert og vi har fått flere lover og pålegg. En samling av boligpolitikken i ett departement, som foreslått i rapporten, kan være et virkemiddel til å bedre koordineringen og få økt statlig trykk i boligpolitikken. På det lokale plan har vi forventninger til at fylkeskommunen og kommunene i fellesskap tenker helhetlig og gjennomfører effektive planprosesser.
Vi ønsker oss dette ikke bare fordi det er behov for flere boliger, men også fordi det vil være viktig for å bremse veksten i boligprisene.