Må skjøtet tinglyses?

Har du nylig kjøpt bolig, men av ulike grunner ikke tinglyst skjøtet? Er dette nødvendig? Hvilke konsekvenser vil det eventuelt få dersom du ikke tinglyser?

Tinglysning av skjøte er ikke lovpålagt. Ved tinglysning vil du som eier av eiendommen føres opp som hjemmelshaver i Grunnboken. Dette gir rettsvern for din eiendomsrett til boligen, og innebærer blant annet at kreditorer til  tidligere hjemmelshaver ikke kan gjøre beslag i eiendommen din. Videre vil det ved tinglysning av skjøte bli beregnet en dokumentavgift tilsvarende 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi på tinglysningstidspunktet, samt et tinglysningsgebyr på kr 525. Disse kostnadene er ofte en av grunnene til at tinglysning av skjøte ikke gjennomføres.

Dersom du ikke tinglyser et skjøte vil hjemmelshaver før salget fortsatt stå som formell eier av din eiendom. Grunnbokshjemmelen gir dermed boligselger fortsatt mulighet til å disponere rettslig over eiendommen. I verste fall kan dette bety at boligen selges på nytt. En ny kjøper, som handler i god tro og får tinglyst eiendomserverv, vil da i forhold til deg ha rett til å overta eiendommen.  Boligselger som rettsstridig har solgt boligen på nytt, vil da være i økonomisk erstatningsansvar overfor deg som er reell eier, men rettigheten i den aktuelle boligen vil være tapt.

Skal du selge og lurer på hva boligen din er verdt? Ta kontakt med oss for en verdivurdering.

Risikoen ved og ikke å tinglyse skjøte kan i noen grad reduseres gjennom bruk av ulike typer sikringsdokument. Tinglysning av en urådighetserklæring vil eksempelvis gi hjemmelshaver forbud mot å foreta rettslige disposisjoner som salg eller pantsettelse, og sikringspant vil kunne verne aktuelle panthavere. En tinglyst urådighetserklæring er en "erklæring" som gir forbud mot at den som står oppført med grunnbokshjemmel fortar visse rettslige disposisjoner over eiendommen. Dette innebærer således at hjemmelshaver må ha samtykke fra den som erklæringen oppgir, for eksempelvis å kunne selge eller pantsette eiendommen.  Men om en urådighetserklæring hindrer selgers kreditorer i å kreve dekning i de eierandeler selger står som eier av, er derimot mer usikkert. Selgers sitt økonomiske forhold kan utgjøre risiko for tap, selv med tinglyste sikringsdokument. En fullgod sikkerhet vil derfor bare kunne oppnås ved tinglysning av skjøtet, og det anbefales.

Et praktisk eksempel hvor en urådighetserklæring brukes er i tilfeller hvor en samboer kjøper seg inn i en bolig som tidligere var eid av den andre samboeren alene og som bare er registrert i grunnboken på den andre samboeren. For å slippe å betale dokumentavgift tinglyses en urådighetserklæring som medfører at samboeren som er hjemmelshaver må ha samtykke fra navngitt rettighetshaver for å kunne foreta rettslige disposisjoner over boligen. Hensynet til å unngå dokumentavgiften gjelder likevel ikke for ektefeller som er unntatt fra dokumentavgift ved overdragelse av hjemmel mellom ektefellene. Videre er det også enkelte unntak for dokumentavgift ved arv.

Ved salg av andel i borettslag er reglene langt på vei de samme, men med et par forskjeller. Ved tinglysning av borettslagsleiligheter må det sendes inn et skjema for overføring av andel i borettslaget. Dette har samme funksjon som tinglysning av skjøte. Før hjemmelsoverføringen tinglyses må selger melde eierskiftet til forretningsfører for borettslaget, og få prøvd en eventuell forkjøpsrett. En annen viktig forskjell er at det ikke blir beregnet dokumentavgift ved overføring av borettslagsandel.

 

 

 

 

Snakk med oss - 915 05560

Åpent man-fre 08.30-16.00


Kundeservice

Stikk innom

Vi er her og tar gjerne en prat med deg.

Finn ditt kontor

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send epost