Statsbudsjettet 2016

Onsdag 7. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2016. Samtidig med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjettet, ble stortingsproposisjon med den varslede skattereformen lagt frem. Utover høsten blir det spennende å se om det kommer endringer i forslaget. Det var i forkant forventninger om at forslaget ville innebære at eiendom, som for eksempel skattefri utleie, ville bli beskattet hardere enn nå. Disse forventningene ble imidlertid ikke innfridd i regjeringens forslag.

I denne artikkelen skriver advokatene Stian Roska Revheim og Bodil Myklebust i Advokatfirmaet PwC  AS først og fremst om forslagene som er relevant for fast eiendom.

Reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt.

Skattesatsen på alminnelig inntekt foreslås i statsbudsjettet redusert fra 27 pst. til 25 pst med virkning fra og med inntektsåret 2016. I regjeringens melding om skattereform foreslås det at skattesatsen på alminnelig inntekt settes ned ytterligere til 22 pst. innen 2018. Avkastning av fast eiendom anses som alminnelig inntekt, med mindre man driver virksomhet, og man nyter således godt av den reduserte satsen.

Det kan kreves skattemessig fradrag for renter som har blitt betalt i løpet av inntektsåret. Fradraget for gjeldsrenter tilsvarer skattesatsen på alminnelig inntekt. Regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 27 pst. til 25 pst med virkning fra og skatteåret 2016, og ytterligere reduksjon til 22 pst. innen 2018, innebærer at effekten av fradraget for gjeldsrenter vil bli mindre for den enkelte.

Regjeringen legger til grunn at en redusert skattesats på alminnelig inntekt, vil medføre en risiko for at aksjonærer vil ønske å ta ut utbytte istedenfor lønn. For å motvirke dette, foreslås det en noe hardere beskatning av utbytter mv. sammenlignet med andre kapitalinntekter. Dette foreslås gjennomført ved å multiplisere skattegrunnlaget med en oppjusteringsfaktor på 1,15. Det foreslås videre at selskapers lån til personlig aksjonær skattemessig skal behandles som utbytte, for å motvirke at aksjonærer låner penger fra selskapet istedenfor at å ta ut utbytte.

Avkastning på eiendom vil etter regjeringens forslag dermed bli mer gunstig beskattet enn avkastning på aksjer, ettersom avkastning på eiendom vil bli beskattet med 25 pst. i 2015 og 22 pst. i 2018, mens avkastning på aksjer vil bli beskattet med nesten 29 pst. i 2016 og ca. 32 pst. i 2018. Denne forskjellen har høstet kritikk i media i perioden etter budsjettet ble publisert, og det blir spennende å se om forslaget får flertall.

Formuesskattlegging av sekundærbolig og næringseiendom

Regjeringen foreslår en innskjerping av formuesskatteleggingen for sekundærboliger og næringseiendom. De begrunner dette med et ønske om å forhindre en overinvestering i fast eiendom, som har en mer gunstig formuesverdsettelse enn andre formuesmidler. Regjeringens forslag innebærer at ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom økes fra 70 pst til 80 pst av beregnet markedsverdi.

Endringer i formuesskatten

Som ventet går Regjerningen inn for å kutte ytterligere i formuesskatten med virkning fra og med inntektsåret 2016, og opplyser at forslagene medfører at om lag 70 000 færre vil betale formuesskatt i inntektsåret 2016. Forslaget innebærer at samlet formuesskattesats blir 0,80 %. Samtidig økes bunnfradraget med 200 000 kroner per skattyter til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar).

Dokumentavgift – utvidet adgang til fritak ved omorganisering

Det gis etter dagens regelverk fradrag for dokumentavgift når grunnbokshjemmel overføres i forbindelse med fisjon og fusjon. Regjeringen foreslår å utvide fritaket for dokumentavgift når det gjelder omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Forslaget vil innebære at unntaket for dokumentavgift vil utvides til også å gjelde ved for eksempel overføring av grunnbokshjemmel i forbindelse med omdanning av enkeltpersonforetak og deltakerlignende selskap til aksjeselskap.

BSU

Regjeringen foreslår å øke det samlede sparebeløpet fra 200 000 kroner til 300 000 kroner. Formålet bak forslaget er å hjelpe unge inn på boligmarkedet ved å øke avkastningen av unges boligsparing. Satsene knyttet til årlig sparebeløp (maksimalt 25 000 kroner) og fradrag for BSU-sparing (20 pst. av innbetalt sparebeløp, dvs. maksimalt 5 000 kroner), foreslås uendret i forhold til 2015-satsene.

ENØK-støtte for private husholdninger

Med virkning fra og med skatteåret 2016 foreslår regjeringen å knytte ordningen med tilskudd til ENØK-investeringer i private boliger til skattesystemet gjennom et skattefradrag. Ordningen skal være basert på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova. 


 

 

 

 

 

 

Snakk med oss - 915 05560

Åpent man-fre 08.30-16.00


Kundeservice

Stikk innom

Vi er her og tar gjerne en prat med deg.

Finn ditt kontor

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send epost