Hvilken boligtype passer deg

Hvilken boligtype passer deg?

De fleste som kjøper seg bolig har en drøm om hva den kan bli i fremtiden. Bygge på, pusse opp og leie ut er gjerne spørsmål man stiller seg tidlig i kjøpsprossessen. Derfor kan det være nyttig å kjenne til de forskjellige boligtypene allerede før du drar på visning.

– Kort oppsummert er det viktig å vite hva man kjøper. Det kan være lurt å sette seg inn i sameiets eller borettslagets økonomiske tilstand, byggets behov og planer. Gjør en grundig undersøkelse før kjøp, så slipper du uheldige overraskelser etter overtakelse, sier eiendomsmegler Kim Stavang Olsen, som har vært megler ved Eiendomsmegler Vest Arna i 11 år.

Her deler han noen fordeler og ulemper ved de vanligste boligtypene:

Fast eiendom

Dette selges det mye av, og kan være alt fra eneboliger, rekkehus og tomannsboliger til leiligheter, hytter og gårdsbruk. I dette tilfellet kjøper og eier du din egen bolig og tomt, og er en selveier.
Det er noen ulikgeter på fast eiendom. For eksempel fins det festetomter, der man leier tomten av grunneier (vanligvis er leietiden på 99 år), men kjøper boligen som står der.

Mange liker fast eiendom fordi man stort sett står fritt til å gjøre som man vil med boligen og eiendommen, selv om noen typer utbygging og arbeid på eiendommen er søknadspliktig.

Dette kan du bygge uten å sende søknad til kommunen.

På fast eiendom er det en dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpsprisen. Dette er verdt å merke seg da det betyr at du må ta høyde for denne utgiften, også med hensyn til et senere salg. 

Eierseksjon i sameie

Det betyr at du eier seksjonen du kjøper, men at bygningen og ofte tomten er i sameie/fellesskap med andre seksjonseiere. Bruksdeling kan avtales innad og reguleres i ulike seksjoner.
Ved kjøp av en eierseksjon er det lurt å ta høyde for vedlikeholdsbehov. Hvis det for eksempel er ti eierseksjoner i sameiet vil seksjonene deles opp med en brøk – og om eierbrøken på seksjonen er 1/10, betyr det at du er ansvarlig for ti prosent av vedlikeholdskostnadene i sameiet. 

Mange sameier tar inn litt ekstra penger hver måned og som settes av som sameiets egenkapital. På den måten bygges det opp en buffer som kan brukes til eventuelt vedlikeholdsarbeid. Sameier får sjeldent ta lån på sameiet slik borettslag kan.

Drømmer om enebolig, men det bygges nesten bare leiligheter

Borettslag

I et borettslag bor du i en andelsleilighet hvor du har bruksrett på leiligheten. Ved store vedlikeholdsbehov eller rehabiliteringer kan borettslaget ta felles lån med pant i eiendommen. Da opparbeider man seg en fellesgjeld i borettslaget, som fordeles ut på leilighetene i henhold til en brøk. Andelen fellesgjeld betjenes via borettslagets fellesutgifter og vil også følge salget dersom du selger leiligheten videre. 

I borettslag betaler du ingen dokumentavgift til staten, så er du ung, skal kjøpe nytt og har et tidsperspektiv på tre til fem års eiertid, kan borettslag være en gunstig løsning. 
I denne boligtypen må du regne med møter i borettslaget, å gi din stemme til ulike forslag samt rette deg etter fellesskapets avgjørelser og bestemmelser. I borettslag kan man ikke leie ut leiligheten over lengre perioder uten videre, slik du kan med fast eiendom.

Et borettslag stiller ofte med gode lånevilkår i banken og er et trygt valg for mange, men det er uansett viktig å ta høyde for eventuelt rehabilitering eller oppussinger på bygningsmassen.

Aksjeleiligheter

Denne boligtypen er sammenlignbart med borettslag, men i stedet for å kjøpe en bolig kjøper du en aksje med leierettigheter. Dermed blir du eier av aksjer i et boligaksjeselskap. Det er ingen dokumentavgift eller tinglysning (offentlig registering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom). Også her bidrar man i fellesskap for vedlikehold og kostnader tilknyttet dette, og aksjeselskapet kan ta felles lån i banken.

Her er det, som i borettslag, viktig at det finnes en sikringsordning hvor man unngår at aksjeselskapet går konkurs som følge av tap av felleskostnader dersom noen slutter å betale inn sin andel.

Unngå å bli fartsblind i budrunden

Ideell andel

Denne boligtypen fins det få av i dag. En ideell andel betyr for eksempel en tomannsbolig delt opp i to, hvor det ikke er gjennomført en seksjonering av hver sin halvpart. Det kan være vanskelig å finansiere, da eiendommen i felleskap kun er på ett bolignummer, og selge, siden det er utydelig hva man eier og ikke. I slike tilfeller anbefales det å seksjonere bygningen eller dele den opp i flere bolignummer.

 

Fakta om megleren:

Kim Stavang Olsen er avdelingsleder
på Eiendomsmegler Vest sitt kontor i Arna,
og har jobbet i Eiendomsmegler Vest siden 2006.

Snakk med oss - 915 05560

Åpent man-fre 08.30-16.00

Fax meglere: 85 02 92 77

Kundeservice

Stikk innom

Vi er her og tar gjerne en prat med deg.

Finn ditt kontor

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send epost