Snur boligmarkedet med solen?

2017 er over og vi kan se tilbake til ett år fylt av økonomiske paradokser.

Vanligvis vil økt optimisme blant husholdningene bety både økt forbruk og boligpriser. Og vanligvis vil økt oljepris bety bedre vekst i økonomien og sterkere kronekurs. Men boligprisene utviklet seg i motsatt retning enn resten av den økonomiske utviklingen og kronen svekket seg med stigende oljepris. Når boligprisene først begynte å falle begynte valutaspekulantene å frykte et kraftig boligkræsj.  

Utvilsomt er det at utviklingen i boligmarkedet har vært i oppmerksomhetens sentrum i fjor, og kommer også til å være det i år. Et lite dypdykk i hvorfor boligprisene har falt kan kanskje gi svar på om vi bør være like bekymret som valutaspekulantene – og kanskje si noe om når det kan snu?

Sier vi det litt forenklet er det graden av jobbtrygghet, inntektsforventninger og pris og tilgang på kreditt, i tillegg til hvor mange boliger som bygges som forklarer utviklingen i boligprisene.

Bedre tider og økt tilbudsside. I løpet av fjoråret falt arbeidsledigheten over hele landet, mest på Vestlandet. Arbeidsledigheten kan brukes som en indikator for jobbtrygghet. Fallende ledighet betyr økende jobbtrygghet. Lønnsveksten og kjøpekraften tiltok i 2017 – men inntektsveksten er fortsatt moderat. Renten, prisen for å låne penger av banken, er fortsatt rekordlav.  Oppsummert skulle graden av jobbtrygghet, lønnsvekst og lav rente tilsi fortsatt god boligprisvekst. Hva skjedde? Ved inngangen til 2017 innførte Siv Jensen en ny og strammere boliglånsforskrift. Den stilte strengere krav til hvor mye bankene kunne låne ut i forhold til boligens verdi og låntakerens lønn. Det var trolig den viktigste enkeltforklaringen som gjorde at boligprisveksten snudde på vårparten i fjor. Samtidig som myndighetene prøvde å begrense hvor mye bankene kunne låne ut, begynte beholdningen av usolgte boliger på Finn.no å hope seg opp. Etter mange år med prisoppgang var det igangsatt rekordmange nye boligprosjekter som var på vei inn i et boligmarked som allerede var på vei til å kjøle seg ned. Det satte fart på boligprisfallet, særlig i Oslo.

Boligprisfallet i 2017 er særlig drevet av det som har skjedd i Oslo. Det er fortsatt store regionale forskjeller. Mens Oslo har opplevd rekordhøy boligbygging og kraftig oppgang i antall usolgte boliger, har Stavanger gjort seg ferdig med boligprisfallet gjennom oljebremsen. I Stavanger er det fortsatt boligbyggingen lav i et historisk perspektiv og prisutviklingen bærer preg av forsiktig optimisme. I Bergen er det er også en del økning i antall usolgte boliger, som følge av masse nybygg som har kommet inn i markedet, men fortsatt ikke like dramatisk som i Oslo. Siden toppen i april har prisene falt med om lag 10 prosent i Oslo og 4 prosent i Bergen, mens de har steget om lag 1,5 prosent i Stavanger. Men årsveksten for 2017 for landet som helhet trolig vil bli på om lag 5,5 prosent.

Økt tilbudsside. Oppsummert kan vi sa at boligprisene er preget av en økende tilbudsside som normalt demper prisveksten – men det er store regionale forskjeller. Omslaget i boligmarkedet ble trolig påvirket av en strammere boliglånsforskrift. Det store spørsmålet er hvor lenge boligprisene vil falle.

Julen varer helt til påske. Skal vi våge oss å spå litt fremover er utsiktene for norsk økonomi fortsatt bra. Ledigheten fortsetter å falle og det kan kanskje bli vanskeligere å ansette kvalifisert arbeidskraft. Det vil trekke lønningene videre opp. Men med økt lønn vil kanskje renten øke også. Vi tror at boligprisene skal falle litt til, som følge at det fortsatt kommer flere nybygg inn i markedet. Men toppen av nybygg er snart nådd. Vi tror det snur ved påsketider, og boligprisene begynner å vokse moderat utover sommeren.

 

 

 

Snakk med oss - 915 05560

Åpent man-fre 08.30-16.00


Kundeservice

Stikk innom

Vi er her og tar gjerne en prat med deg.

Finn ditt kontor

Skriv til oss

Send oss en e-post.

Send epost